Yoyoyo!
Lenge siden sist! Jeg skylder på russetiden, som forresten var helt rå!
Spesiell takk til Jean, Bendik og Daniel som gjorde 50-åringen udødelig i mitt hjerte!
Og også en kjempe thumbs-up til Kristenrussen som satt et merke i mitt hjerte, og jeg kan trygt si at jeg vil aldri være den samme igjen! Tusen takk!
Men nå er det over da, og jeg sitter igjen og sliter litt. Fordi som russ så hadde jeg en bukse som fortalte meg hvem jeg var. Buksa fortalte meg at jeg var russ, at jeg skulle tøye alle regler og være helt koko, fordi det er det russen er. Buksa minte meg på at hver kveld skulle jeg ut og finne på noe, ha det morsomt med vennene, danse, snakke om Jesus (oh yeah!)... Men nå er ikke buksa her lenger. Nå vet jeg ikke lenger hvem jeg er.
Buksa fungerte for meg som en maske; bak maska hadde jeg trygghet, og alle som så meg, viste med en gang hvem jeg var. Men nå har jeg ingen identitet. Jeg har ingen klare trekk som kan fortelle andre, men først og fremst meg selv hvem jeg er. Og det er da jeg kommer på hvor viktig det er for oss å vite hvem vi er..
Ta en stund før du legger deg en gang og tenk på det: hvem er du? Hva er positivt/negativt ved deg? Hva er det som gjør deg til den du er?
Og så må jeg huske at Jesus er en stor del av mitt liv. Hadde det ikke vært for Han så ville jeg ennå ikke vist hvem jeg var, og selv om jeg viste hvem jeg var så ville jeg ikke vært den jeg er uten Han! Bibelen forteller litt om hva Han har gjort meg til:
Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap,
et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere
skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra
mørket og inn i sitt underfulle lys.
1Pet 2.9
Be gjerne og spør Gud hvem Han synes du er. Han pleier å overaske oss der! ;)
xoxo
No comments:
Post a Comment