Jeg blogger litt for lite, og det gir meg dårlig samvittighet fremfor bloggen min og dere lesere... Tilgi meg! Jeg er kjempe glad i dere!! :))
Til det viktige: Jeg er midt i en krise!
Jeg har lenge hørt om "Middle-Twenty's-Crisis", men jeg ville aldri tro at den ville nå meg, hvert fall ikke før jeg blei tjue!!! Men her er jeg, midt i en krise...
Det kule er at i den krisen så sliter jeg med å finne ut hvem jeg er; jeg er ingen geni når det gjelder gitar, jeg er ikke så flink gamer som jeg en gang har vært, jeg eier ikke så heftige IT skills, og så er jeg ikke så flink i salg heller. Karakterkortet mitt ligger ikke langt over himmel heller. Altså, jeg er ikke pro i noe! Og det er sykt irriterende!
Mennesker har jo en nød til å være best i noe, å føle at de trengs til et eller annet, og det er jo logisk, men problemet mitt er at jeg ikke er best i noe som helst! Og det dro meg rett i en personlig krise...
Forskjellen mellom meg og alle andre er at jeg har fått med meg at Gud elsker meg noe sinnssyyyykt høyt, så jeg snakket med Han og spurte hva Han syntes om hele saken, og det jeg fikk som svar var at jeg kunne vokse ut av det.
Og innlegget har vil fortelle deg litt om hva som skjer i livet mitt akkurat nå.
Ready? Set? Go!
En lærer av meg på videregående hadde et potet-prosjekt, og jeg syntes det var veldig kult; 48 timer der man bare kunne spise poteter. Det var for å oppleve hvordan nordmenn hadde det en gang i tiden. Problemet var at han var læreren vår i bare et semester, så vi rakk det ikke, men jeg har fått noen syke hippie inputs i det siste så jeg tenkte å prøve den ut for å sette livet i perspektiv. Så frem til torsdag spiser jeg bare poteter.
Jeg har også tenkt over en ting vi ikke tenker så mye over; vi har en hjerne! Og hjernen kan dyrkes, så jeg har blitt glad i litteratur!
Og så har jeg begynt å se på Twin Peaks da. Og selvfølgelig så har jeg bestemt at det er på tide for meg å lære å sjonglere.
Det jeg vil du skal få av det innlegget her er at du er kul. Du er veldig kul. Men du kan bli enda kulere! Tenk på andre, tenk på deg selv; hvor vil du være om 5 år? 10 år? Hvilke historier har du lyst til å fortelle barna dine?
Og seff ber jeg for alle dere som er innom bloggen!
Jeg er glad i dere, og Gud er enda mer!! :))
snakkes!
Jeg skal se Twin Peaks snart, jeg og. Men dagene er alt for travle, og episodene er skummelt lange. I alle fall den første. Og litteratur, ja. Vi får snakke om det en dag. Om du vil.
ReplyDelete